Kameratredning

Statistikken på ulykker i skred er stygg. Vinteren 2000/2001 døde 9 mennesker i skred i Norge. Ni mennesker. Vinteren 1999 døde minst 100 mennesker i Alpene. I de fleste av disse tilfellene ble skredet utløst av mennesker, enten av offeret selv eller andre i henget. Lykkerus og adrenalin endres raskt til panikk og dødsangst i det man oppdager at snøen rundt er i bevegelse. Som å være inne i en sement-blandemaskin, og når det hele stopper opp sitter du støpt fast, kanskje 2 meter under overflaten. Da gjelder det å ha gode venner som vet hva de skal gjøre på kort tid.

Tiden fra noen blir tatt i skred til de dør er ofte meget liten. Derfor er det viktig å sette igang søk så fort som mulig. Å tilkalle redningsmannskaper er ofte veldig tidkrevene, så det beste er å sette i gang med søket på egen hånd. Her er en modell som viser sannsynligheten for at noen overlever i et skred. I løpet av en halvtime er gjennomsnittlig halvparten død.... Tiden jobber altså hurtig imot en.

Diagramet viser hvordan overlevelses-sannsynligheten reduseres mens klokken tikker.


Siden 1836 har over 1500 personer i Norge omkommet pga skred.

1868: 161 mennesker mistet livet.
1956: ca. 12 personer ble drept i et stort skred i Sigerfjord i Nordland fylke.
1968-69: flere store skred i Ørsta på Sunnmøre.
1979: hele Vestlandet utsatt for store skred
1986: 22 personer omkommer i Vassdalen i Nordland. 16 av disse deltok på en militærøvelse.
1993/94: Hardanger rammes av flere snøskred mot boligområder. Menneskeliv gikk tapt, 250 personer evakuert.
1997: ca. 30 personer evakuert i Tromsø og Hammerfest
2000: ulykken i Lyngen 19. januar, der det gikk 2 skred. 5 personer omkom i det siste skredet.

kilde: met.no
Når skredet har stanset, haster det med å:

    • Vurdere sannsynligheten for nye skred
      Man skal alltid tenke på sin egen sikkerhet først og fremst
      Kan det komme flere skred i området?
    • Finne frem til dem som er tatt av skredet
      Overflatesøk og trepunkts grovsøk
      Yte livreddende førstehjelp
      Grave frem hodet og brystkassen, og deretter gi generell førstehjelp
Metode ved søk
Når man beveger seg i vinterfjellet, er det en selvsagt ting at man har med seg snøspade, søkestang og gjerne dunjakke, liggeunderlag o.s.v. Ser man noen som blir tatt av skred må en prøve å huske medrivningspunktet og forsvinningspunktet. Dette kan begrense området man trenger å søke i. Det første man begynner med ved søk i skred er:

-BESTEM SØKEOMRÅDE-

Tiden er kort og man har ikke tid til å søke hele området. Derfor må man bestemme seg for hvilket område av skredet det er størst sansynlighet for at skredofferet ligger i.

-OVERFLATESØK-

Her brukes ikke snøspade eller søkestang. Begynn ved skredtungen (nederst), gå på rekke og se etter personer eller kroppsdeler i skredet. Snu gjerne på blokker. Er dere mange, går dere mangard gjennom skredet. Er dere få, må dere lete gjennom skredet systematisk. Marker tydelig eventuelle funn av skistaver o.l. Marker også spor som går inn i skredet. Sjekk at ikke personen henger fast i andre enden. Hensikten med denne metoden er å begrense området en skal søke i.
Finner en ingenting ved overflatesøk eller man tror det er flere under snøen, starter man:


skredøvelse


Fremgraving av funn


-3 PUNKTS GROVSØK-

 Hvis man er mange er det praktisk med en leder. Hvis ikke bør alle delta i søket.
Den evt lederen forteller hva søkerne skal gjøre. Gi oppmuntringer og vær kald og rolig.

Deretter stiller så mange som mulig opp på en rekke i søkelinjen. De skal stå med en avstand der fingertupp når fingertupp.

Første søk: Søkestangen føres vertikalt ned like forran føttene. Max 2 meter ned.

Andre søk: søkestangen trekkes opp og settes deretter ned ut til den ene siden, så langt personen rekker, og fører stangen ned med begge hender. Max 2 meter ned.

Tredje søk: søkestangen trekkes opp og settes deretter ned ut til den andre siden, så langt personen rekker, og fører stangen ned med begge hender. Max 2 meter ned.

Når hver person har søkt tre ganger hver, inntar han vanlig "ferdig-stilling" med tuppen av søkestanga ca 70 cm forran føttene, og stangen hvilende på skulderen.

Ved kommando fra leder "SØK!", går han et steg fram og gjentar punkt 4-8.
Sjekk jevnlig avstanden mellom mannskapene.

Ved funn roper man funn og andre kommer til unnsetning med spade. Disse kan være ledige personer eller andre som søker. Personen som roper "funn!" blir stående med søkestangen nede, mens resten av søkemannskapene fortsetter søket. Blir ikke alle med på søket, kan den/de dra etter hjelp evt søke etter andre savnede.

-VED FUNN-

Grav rundt søkestang - Prioriter hode/bryst
Ved funn hold søkestangen nede. Grav rundt søkestangen, men vær forsiktig så du ikke skader den skredtatte. Frigjør først og fremst hode og brystkasse for å frigjøre åndedrettet. Grav stort slik at du lett kan få pasienten på feks båre.

Dekk til pasienten snarest mulig
Dekk til pasienten så snart deler av kroppen graves frem. Snøen isolerer og når den skredtatte graves frem eksponeres han for stort varmetap. Bruk ulltepper, bobleplast eller sovepose. Sett gjerne et telt over der du graver ham ut, man la ikke dette gå utover tiden du bruker på å grave frem vedkommende.

Bildet viser søk ved hjelp av sender/mottaker og søkestang.

Førstehjelp
Er pasienten skadet eller bevisstløs, må man grave vekk snøen under pasienten og legge en kjelke e.l. slik at man kan skuffe pasienten over på den. Det er stor sansynlighet for at den skredtatte er nedkjølt, og man må ikke drive omfattende oppvarming. Pasienten må IKKE bevege seg og oppvarming skal foretaes av medisinsk personell.

Førstehjelp ved nedkjøling kan dere lese om her http://www.breogfjell.no/firstaid

Informasjon om bruk av elektronisk søker kommer senere