Hvor og hvorfor går det skred

Statistikken på ulykker i skred er stygg. Vinteren 2000/2001 døde 9 mennesker i skred i Norge. Ni mennesker. Vinteren 1999 døde minst 100 mennesker i Alpene. I de fleste av disse tilfellene ble skredet utløst av mennesker, enten av offeret selv eller andre i henget.

Lykkerus og adrenalin endres raskt til panikk og dødsangst i det man oppdager at snøen rundt er i bevegelse. Som å være inne i en sement-blandemaskin, og når det hele stopper opp sitter du støpt fast, kanskje 2 meter under overflaten. Da gjelder det å ha gode venner som vet hva de skal gjøre på kort tid.

Jeg vil her nevne noen faktorer som påvirker skredfaren
bratt nok terreng
(25 grader eller mer)
+
ustabilt snødekke
(Lagdeling og svake bindinger)
+
utløsende faktor
(været, mennesket, oppsamling av snø)
   
TERRENG

- Helning
Hvor bratt helning det er har mest å si for faren for skred. En god regel er at alle bakker som er 25° eller mer, er skredutsatt. Dette er en god huskeregel for skikjørere. Det kan gå skred ved mindre helning, men de er ikke like truende.
For å finne ut om bakken er mer en 25°, kan vi bruke et klinometer som finnes på enkelte kompass, eller måle med stavene. (Jeg vil sette inn 2 figurer her) Det er viktig å huske at et skred kan skli opptil tre ganger så langt ut i terrenget som høyden på skråningen! For å finne ut om man er for nær kan man måle vinkelen fra der man står til toppen av skråningen. Er vinkelen større enn 20 grader er du i faresonen for å bli tatt.

- Le/Lo-side
Når det gjelder snømengden i terrenget varierer den sterkt. Man finner mye mer snø på lesidene enn på lo-sidene. Dette skyldes vinden og oppsamling av snø. Mye snø øker skredfaren, men det betyr ikke at man må ha mye snø for at et skred skal gå.

- Underlaget
Også underlaget har mye å si. Trær o.l. er en god skredsikring. men forutsetter at trærne er nokså tykke og står tettere en 1,5 meter. Er det vissent gress, sva o.l. er det verre. Ofte er underlaget så nedsnødd at det ikke hjelper om det er steiner eller trær der. Helningen om sommeren kan være under 25 grader men kan kanskje bli over 35 om vinteren.

Norges Røde Kors Hjelpekorps har et snøprofilskjema du kan benytte for å lære mer om snølagene og hvorfor det går skred. Her kan du laste dem ned:

Snøprofilskjema side 1

Snøprofilskjema side 2
   
- Lagdeling

I Norge er det svært ofte lagdeling i snødekket som gir skred. Det er da bindingene mellom disse lagene som avgjør skredfaren, om de er sterke eller svake. Deretter blir belastningen på lagene avgjørende for om skredet går eller ikke.
I løpet av en vinter har man mange dager med nedbør i form av snø, men også regn. Hver gang det snør blir det dannet et lag i snøen. Vind og temperatur påvirker fastheten i disse lagene. For å finne ut om det finnes lagdeling og om fastheten mellom dem kan man grave en snøprofil (et snitt i snødekket, info om snøprofil). Desverre forteller denne profilen deg bare om lagdelingen på det punktet du graver. 10 meter bortenfor kan det være helt andre lag og forhold.
Bindingene mellom lagene er altså meget vesentlige for skredfaren. Det er når bindingene er for svake til å holde lagene sammen at et flakskred oppstår. Strekk-kreftene blir sterkere enn hold-kreftene og snølaget gir etter.


Et snøskred i skisenteret i Val d´Isère, Frankrike

 
VÆR

- Nedbør
Nedbøren om vinteren varierer veldig fra tung våt snø til lette snøfnugg som dun. Til og med regn kan komme i løpet av en vinter. Store mengder og fuktig snø gir stor skredfare. Det er særlig like etter et snøfall skredfaren er stor. Da er lagene ustabile og det er få bindinger. Etter hvert som tiden går får lagene satt seg og forholdene blir tryggere. Men etter hvert som tiden går blir også snøen transportert. Det skal dermed ikke så mye snø til for å få skredfare.

- Vind
Vinden samler snøen i le-sidene. Store mengder snø kan samles der, og man kan ofte finne nesten snøfrie lo-sider. Jo sterkere vinden er jo mer snø blir forflyttet. Det blir viktig å vite den dominerende vindretningen for området for å vite hvor det ligger mest snø.

- Temperatur
Også temperaturen varierer gjennom vinteren, kanskje fra -20 til +5 grader. Snøen påvirkes av denne temperaturen, og særlig bindingene og dermed fastheten i snøen.

Milde temperaturer gir etter en stund fast og tung snø. Dermed blir den vanskeligere å transportere for vinden. Dette forsterkes ved plutselig temperaturfall. Da får man ofte solide skarelag. Skredfaren kan da være temmelig lav, men danner et perfekt grunnlag for skredfare ved senere snøfall, skare er et perfekt glidelag.

Men en temperaturstigning fører til at bindingene i starten blir svakere og sjansen for skred større. Dermed skal man være meget forsiktig dersom det har vært kaldt lenge og været plutselig blir mildere. Da er det best å vente noen dager slik at forholdene stabiliserer seg.

Ved kalde temperaturer blir snøen som faller lettere å transportere og mye samles i le-sidene. Varierende temperaturer gir mange forskjellige lag i snøen, fra skare til finkornet snø. Dette er svært vanlig i Norge og gir et usikkert og farlig bilde av skredfaren.

Når det er klart kaldt vær får vi rimlag på snøen. Dette er rett og slett fuktighet i luften som fryser på bakken. Disse "kornene" kan bli svært store. Dette er et meget godt glidelag for evt. nysnø som har vært utsatt for vind, og vi kan få flakskred.
   
MENNESKET  
Mennesket påvirker skredfaren i stor grad. I et ustabilt snødekke skal det ikke mye vekt til for at skredet løsner. Personen trenger ikke befinne seg i selve henget, utallige ulykker har skjedd pga fjernutløsing, særlig i trange bekkedaler hvor familien går for å skjerme seg for den kalde og sure vinden. Det skal ikke mye snø til for å velte og bli begravd. Og høyden på henget trenger ikke være særlig stor heller, 5 meter er nok.
En hel gjeng kan kjøre ned en fjellside en dag og alt kan virke trygt og fint. Folk koser seg, faller og ler. Først når siste mann kommer løsner skredet kanskje. Hvorfor? Svaret er komplisert og vanskelig å forklare. Men det forskerne har funnet ut er at det finnes supersvake punkt som fungerer som miner i bakken, og utløser skredet. Dermed blir mennesket så altfor ofte en utløsende faktor.


sammenhengen mellom Snøen, klimaet, terrenget og mennesket.